Logo

Les Artikkel

En Brysom Gjest
rulars.jpg SKREVET AV Rune Larsen | SIST ENDRET 24.01.2020 13:57
KATEGORI Tilfeldig tekst / Tekst

Rommet var i overkant halvfullt, med godvilja til. Borda sto litt hulter til bulter, halvt tilfeldig plassert utover gulvet med stoler arrangert i uperfekte kors rundt. Noen hadde folk på, andre var tomme.

Kaffekopper, halvspiste måltider og vinglass var ujevnt fordelt blandt gjestene, de satt i hver av sine sosiale bobler og tok famlende steg videre i sine individuelle liv, isolert på eget initiativ fra menneskene ved nabobordet. Linken mellom dem var servitørene som fløt rundt i blandt, for å bringe næring for kropp og/eller sinn. Situasjonen var rolig, stabil og normativ. Ingen brøt kodeksen for oppførsel, det var en helt vanlig dag. Brutt av en entré.

Mannen var eldre, kraftig bygd og utstyrt med et prakteksemplar av arten rødvinsnese, som sannsynligvis hadde krevd flere år med dedikasjon. Blikk ble løftet, folk bet seg merke i karakteren. Noen av dem nærmest døren ble oppmerksomme på en lukt som skilte seg fra det vanlige kafésammensuriet , en odør som ikke passet inn. 
De markerte ved å snu seg etter mannen, en eller to himlet muligens med øynene.
Han beveget seg med stakkato gange mot bardisken, og bestilte et måltid og en flaske vin. 
Stemmen var klar, men det var en skjelvende undertone som var tydelig, som om strupen hans skalv en smule. 

Etter å ha fått kommunisert sine ønsker og forsikret seg om at ingen misforståelser var mulige, snudde kreaturet seg og gikk mot et bord. Han svingte tungt på plass, og fikk etter kort tid en flaske vin og et glass på bordet. Åpenbart noe han hadde sett fram til; de små, bortgjemte øynene lyste opp og han helte seg et generøst glass som han satte til livs med åpenbar nytelse. 

Hele tiden var han iaktatt i øyenkroken av de andre midlertidige beboerne av lokalet, de ville forsikre seg om at denne anomaliteten ikke ville påvirke deres formiddagskaffe mer enn han allerede hadde gjort. Noen hvisket seg imellom, med tydelige blikk på avviket, men roen senket seg jevnt over.

De nærmeste bordene som tok del i den overraskende kraftige kroppsaromaen han bar på, og delte generøst med seg, var likevel ikke helt uberørt. Et par reiste seg og valgte et bord lenger inn i lokalet, men tydelige øyekast mot irritasjonsobjektet.
Rødvinsconnoiseuren enset det ikke, eller valgte å ikke vie situasjonen noe oppmerksomhet. Han nøt åpenbart glasset, nummerr to var godt påbegynt før maten dukket opp. En servitør som åpenbart ikke følte at det var dagen for å spille lotto kom bort til bordet og serverte hurtig maten som var bestilt, før han beveget seg til andre deler av lokalet. 

Slik gikk et rolig kvarter. Herremannen med en kroppsodør som hadde mer personlighet enn de fleste faktiske personer i rommet nøt høylytt mat og drikke, smattet fornøyd på kyllinglår og gumlet effektivt i seg poteter med rikelige mengder saus. Han trakk ikke nevneverdig oppmerksomhet lenger, kun et vandrende blikk fra tilfeldige som søkte noe annet enn vegg å feste synet på.

Et høylytt gisp brøt det nylig gjenoppretta status quo, deretter en underlig hvesing kort etterfulgt av et krasj. Igjen hadde han hele lokalets oppmerksomhet, men denne gangen var det føttene man først festet blikket ved, de stakk opp over stolsetet, som nå befant se vertikalt plassert. 
Den fyldige ryggen hans klemte en uskyldig stolrygg med stor kraft mot bakken og den illrøde nesen stakk rett opp i været, synkront med beina.

Etter et vedvarende basketak/hjelpeaksjon var mannen oppe og stolen reddet. Kraftige gestikuleringer fra mannens side viste tydelig at det var brystregionen som var å skylde på, og videre samtale førte til at en ambulanse ble påkalt. Den gule bilen dukket opp, medfulgt av to matchende menn. Etter kort rådføring ble en båre rullet inn, og ivrig knirking indikerte at mannen kom på plass.

Vinflasken sto ensom igjen, før den ble plukket opp av en servitør som var i området. 
Det siste glasset, ettermiddagsglasset som hadde blitt spart for å nytes etter at maten var trygt på plass, ble helt ut. 
Befolkningen begynte å komme til ro etter det opprivende avbruddet i hverdagen. Samtaleemnet for resten av dagen var godt etablert, og spekulasjonene florerte.